Litt om navngiving av teknikker: 

Navn på grunntekniker (kihon-teknikker) kan settes sammen på flere måter.
Her er et par eksempler: 

Treffpunkt (eller høyde) , retning , del av kroppen som brukes som våpen og type teknikk. 

Eksempel:

Ofte er en deler av teknikkens navn utelatt fordi det japanske språket tar sikte på at de blir forstått likevel.
Det er ikke galt å bruke hele navnet. I eksemplet over er fremgår det at det er et slag mot midtre del av
kroppen med knyttet hand og retningen framover. Derfor blir kanskje Mae og Seiken utelatt, resultatet
blir en enkel Chudan Tsuki. 

Et annet eksempel:

Her er Sokuto kanskje underforstått og dermed utelatt, det som blir igjen er da Jodan Yoko Geri. 

På denne måten kan man formulere japanske navn på alle teknikker, selv om en ikke vet hva de
normalt blir kalt.
Og ikke minst kan man forstå omtrent hva en navngitt teknikk er ut fra navnet, selv om man ikke kjenner
teknikken fra før.